Cupeventyret er over for denne gang.

Rammen for en cupbombe var optimal, borte på Grefsen Stadion. Og mange hadde allerede begynte å se seg om etter hørepropper på slutten, men den gang ei.

Stabæk stilte med så toppen lag de kunne, med unntak av kapteinen sin. Både for vår og publikums del var det et glimrende utgangspunkt for å kunne lage en minneverdig kveld på Grefsen stadion. Kampen begynte som forventet med et Stabæk-lag som holdt mye i ballen, mens vi lå disiplinert og gjorde det vanskelig for Stabæk å bryte igjennom. Selvsagt kom Stabæk med noen skremmeskudd tidlig i kampen, men ikke mer enn at hverken undertegnede eller andres hjerter måtte pumpe noe nevneverdig fortere. Før kampen hadde vi pratet om at vi kom til å få våre muligheter også, så lenge vi var disiplinerte (noe gutta var hele kampen igjennom), og etter 26 minutter fikk vi vår første store muligheter. Etter et innlegg og en gjenvinning som David Lundström elegant kippet over en fremadstormende backfirer, sto Adrian Thun i brytekamp med en av Stabæk-stopperne som måtte gi tapt for betongblokka Thun, som elegant lobbet ballen bak en utspilt keeper.

1-0 til Korsvoll, oppskriftsmessig(?). David, Adrian, Lasse B og Magnus syntes det ihvertfall.

Resten av omgangen fortsatte i samme sporet, med Stabæk som trillet mye på tvers, men sjelden kom til de største mulighetene. De gangene de kom seg rundt på sidene, var det nesten alltid en Korsvoll-spiller beredt på å klarere ballen unna eller blokkere. Etter 41 minutter kom det «forventede» baklengsmålet. En langball ut på kant og hardt inn til en Stabæk-spiller i fullt firsprang som satte ballen hardt mellom beina på en ellers glimrende Marcus Kristiansen.

I pausen var moralen meget høy, vi var enige om at det var et kjedelig tidspunkt å slippe inn utlikningen på, men samtidig at det ville vært utopi å tro at Stabæk ikke skulle klare å slippe igjennom muren vår en eneste gang.

2.omgang startet som den første, med et Stabæk-lag som trillet ball på tvers, men vi demmet opp fint i midtbaneleddet vårt. Etter hvert som kampen drøyde ut ble håpet om en sensasjon større og større, og frustrerte Stabæk-spillere slo etter hvert flere feilpasninger, og i noen minutter så det nesten ut som at vi skulle overta spillet. Dessverre klarte ikke David (må ikke forveksles med vår egen David) og holde Goliat bort fra eget mål resten av omgangen, og etter 83 minutter fikk Stabæk sin fortjente scoring. På trenerbenken var vi enige om at uansett sluttresultat, så kunne alle med blå Korsvoll-drakt gå hjem med hevet hodet. Det resulterte i at vi la om til 3 bak, for å gå for gull (evt 2.runde). Etter en heroisk løpsinnsats av hele laget, var det nok ikke så mye krefter igjen å mobilisere så det endte istedenfor med to baklengs til på slutten. Noe som i og for seg var helt greit….

Det ble til slutt Stabæk som kunne juble for seier.

Vi takker alle oppmøtte for å være med å skape en glimrende ramme på kampen, både egne og bortelagets fans var med å skapte en herlig atmosfære.

Fantastiske ballgutter fra Korsvoll G03, og resten av klubben bidro med fantastisk atmosfære.

Forhåpentligvis ser vi dere alle igjen på Bislett førstkommende lørdag klokken 16.00 når det er duket for enda en storkamp og mer underholdning, da mot Lyn! Vi ser at vi er sterkere sammen, og det håper vi hele klubben vil være med å bidra for mot klubbnaboen.